XO-commander

Til et sted der alt går bra. La det andre være, jeg vil hen til der fuglene fortsatt hviler med sin ære.

Den våte jord er forslått og skriker støl  -La meg få ro !!

Det hjelper ikke, torden buldrer vekk trossene slitner og møydomen sprenges bit for bitt. Hvilket måltid, slik en sult!   Blader, hva er det fra et sted langt der henne, de grønne blader åja sånn naturens bånd. Nei de er nå der de engang var på trær, men ikke her. Forslått ?  sier du det.

Batonger i skjema, batonger i ord batonger i jorden vår Hellige Mor. Knust stein, betong batong dypt ned i det trange hull, for et knull. Au au.  Hvem sa mjau !?  Runde jern og gråknust stein, kanskje.

komme å ta deg ?

 Ja, gjør du det ditt lange sluk, sug mitt blod!   La det dryppe i din sølepytt, ditt spytt din evje, dine rustne tårer vakler ikke mitt sinn. Slipper aldri aldri inn det sted der Mitt tre, gir fulgene fred.

under eika på Varaldsøy…

Tor Ivar Fuglø

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lot som de var lukket, skal ikke se, men de var der… fordi om

I vår ende av det umulige falt vi, nådeløst. Ingen bris men storm av løse ark.

-Hvor, sier jeg, vet du det !?

Blodige klor laget revner i det som en gang var mitt, Mitt BARE MITT !!!     Det jeg eiet selv, det jeg hadde ..og så stjal du det, eller kanskje ikke stjal men fikk.  Jeg gav deg det.

Hul tilbake sjangler magre år og vidden åpner seg mer og mer. Diger som den er. Regn fra dine klør drypper og drypper røde dråper, spor i min aske min maske, vann på vidden mitt fjell uten hell eller jo, bare hell. Helvetes hell.

Det rir så vondt.

Hvor blåser det til, denne aske, knuste håp om å få leie. Ikke eie, men leie bare Deg. I hånden. Holde den gjennom brolagte gater på utstilling så de fikk se, at det ble    ..du og jag

Alfred, nei ikke det  ..men Tiger og Jag u ar.

De villeste pusene som er…..               ingen mur    .. ingen bur

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis det var mandag. Tok du hendene opp, dreide hodet og kysset inn mørket med trøstende ord -kom, kom til meg !

Hvis det var tirsdag, lå du deg inntil med ryggen imot.  Leste bok og jeg fomlet der nede, ville ha. Så fikk lov,  lov å slippe til.

Valgte vi onsdag vet jeg ikke. Den  er ikke mere.

Torsdag kom sigende og du veltet…     På parkens plen ble du pen, vi sov sammen den natten. Revnet i stykker for så smelte på en måte       livet, jeg hard du var.

Freddan, du gikk !!   -faen ta deg !

Vi skulle gjøre noe deilig, vakkert, ødslende på lørdag.    Glemme uken, bruke penger. Ville ha kjole sa du. Blå kjole, kle på for å    ..ta av.      Ble ikke det, du var naken hele tiden.    Til ditt harde skinn var du naken men jeg så ikke inn. Aldri så jeg inni deg, ville ikke det    du, den dagen.

Så hvilens dag. Den kom den også. Støttedag, søndag.      Stille med fortid, fremtid på hver sin side. Noe forbi, annet i møte.            Sidelengs valgte du blikket.         Det kler deg, stående frodig..       men jeg ville omfavne deg innvendig.          Kjenne hjertet slå, uten istykker.

Statue damen min     -jeg elsker deg !!!!!!!!!!!!!!!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De er det, bølgene på vannet som speiler solen i tusen biter.

Hver for seg unik og levende. Kommer imot på toppene, jeg tror det er der de er, på toppene altså, bølgetoppene…  Levende gull korn

Lengst vekke er de mangen, et mylder av urolighet. Så smaler de inn og kommer imot, blir større hver for seg. Sterkere og breiere. Små blink langt ut til siden, spredt ikke lenge, bare blink.

OJ, hva skjer !?   Vannet stilnet et øyeblikk, det ble færre på midten. Flere bak og kjempe store helt foran. Så levende !   Vårens vakreste skvulpne stillhet i bølgenes dans. De varmer gjennom vinduet. Smelter angsten, angsten for å bli gammel. Redsel for å ikke få være med lenger, få lov å dele   ..øyeblikk som dette. Diamanter i vannet.

Alle har navn. De er mangen, men solens biter av sjel som vaker under åpen blå himmel har navn. Som vgb.

MT ? jeg ser deg, du rir nær stranden og er stor,varm. Fremme på en måte. Ahlgrens b? hvor ble du av? Du med alle hav å seile på så det er vel ikke lett å finne tiden, øyeblikkene.. skuffet jeg deg? 

Athene? bokskrivende Athene som dukket under.. holdt pusten, gjemte deg i blikkstille vann, tok bort. Jeg har kjøpt den, boken, for lenge siden. Lenge før jul ,-)  ..men har ikke lest alt enda. Klarer ikke. Det ble så uvant å lese når ingen kommenterer, ikke du  ..ikke noen, og alle forskjellige gjør meg ør.  Mad, triste mad, hvor er du?

Vinden er sterk , fly skjemer stillheten og det er mas. Mas på radioen, jeg la ikke merke til det i sted når det var musikk, men nå stemmer i budskap om.. tja, hva er det de maser om, jeg vet ikke   nyheter   ulykker

Jeg vil bade    ta meg imot..  :ø)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Satt en liten en   fugl på taket

kikket seg omkring

var det slik

det var…?

kvirrevutt

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det visne lyset på vannet kjemper en stille kamp mot bølgene og dytter seg inn vinduet. Farger av rødgult stueglass, soverom kanskje, kikker om kapp med hvite utelys og danser side ved side, parvis mot strandlinjen avgårde gjennom kveldsmørket…

Tar imot med en ensom skål og svelger    ..dråpe for dråpe, vekker ingenting. Ingenting vakkert. En djevelsk melankoli glir forbi. Bare mysende i blikket og ikke faretruende nær. Var det pakkene…?  en diamant   ..en hammer til å slå ihjel med    ..billedrammen med minner fra graven   ..eller statuen, den lille nakne kvinnen så nydelig at øyelokkene kolapser og nakkemuskelene drar til og suger inn..  drømmer

En skål til!!

Tungen presser mot ganen og søt varme trenger seg inn i blodet. Kompensivt vennskap med dyret. Sløv utgraving fra sjelsommelighet. Hvisk noe..   du, ja

Si det er snart nytt år..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De skylder oss ingenting, men vi lever under de i velstand og beskyttelse.

Evigværende fanget av gråstein trør vi omkring vår moder jord som passer på og lokker med ekko fra fortiden. Det betyr ingenting. Hvem vi er, hva vi gjør. Blir så lite i forhold   ..i forhold til fjellene

Jeg vil omfavne deg, eie de høyder som ruver omkring, majestetisk  og kikker ned på meg.. ..lille meg..   Kan jeg gjøre annet enn å kysse deg med mitt hjerte og si takk for alt..?  Det nytter ikke    ..vinne deg? nei     ..bekjempe deg? nei      …måle seg med deg? nei..    

Så du fagre tind og mektige snøkledde vesen, jeg bukker for deg og gråter ydmykt for alt du gir i gave. De tusen skyer og alt vær, som er..  alt liv du gir..     ..tenkte kanskje du ville høre det

..at jeg elsker deg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du ser litt her og litt der, ingen samlet fokus. De går litt fra hverandre, øynene dine. Sier du er blind på det ene, men  jeg vet ikke helt..   Du kan jo ikke snakke….

Forslått og knust ble kraniet, utenpå og inni til de grader jeg ikke klarer forstå. Delete harddisk på en måte, en brutalt og hjertesløs variant av alv prøysen sin sang om at du skal få en dag i morgen med blanke ark og fargestifter til.     ..fikk du det ?   fargestifter mener jeg

Din mor sier det, hun kaller det livskvalitet. Du har visst det når du er hjemme.. Ikke når du er i bofellesskapet og kikker alene ut på en parkeringsplass, men når du er hjemme. I huset ved vannet. Ditt egentlige hjem. Det står tomt nå. Din kone og dine barn flyttet ut sammen med en ny venn. De sier det, til slutt, er det kun din mor som elsker deg. Resten må leve videre.

Hva tenker du på, min kjære bror ?  ..det er liksom det jeg lurer litt på.

Lengter du etter smaken av jordbær ? Gir vel ikke så gastronomiske opplevelser den plastikkslangen tipper jeg. Å et kyss, er det lenge siden du kjente smaken av våte lepper som omkranser dine egne med en hånd som holder igjen bak i nakken ?  eller to   ..hender mener jeg

Du sier ingen ting, min bror

Tårer, de kommer. De kommer fra øyet som ser, sjelden det andre. Og jeg tørker varsomt vekk som med skummet fra din munn. Din ukyssete munn. Du klarer ikke svelge lenger. Hoster.

Hva tenker du på, bror ?

Husker du han andre. Vår lille bror ? Husker du vi bærte kisten..? Din mor husker. Hun åpnet lokket og måtte se han hver eneste dag frem til han ble låret  ..syv fot ned i jorden. Hun er redd nå, redd for å miste deg, sin sønn. Gjør seg usynlig hard på en måte.

Hva holder deg til livet..?  hva tenker du på ?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tok litt tid å finne roen til å sette meg ned. Få fri til å hilse på tempererte ord i munnløse vindu. Drivhus med pekefingre, en nabo i lyst, en nabo tyst. Centrum av kraniet svimler omkring, beskutt i fra en til ti, og skivebom  bom   bom 

Holder pusten og svømmer under vann dypt ned, langt bort, men stiger sakte i et omvendt kast. Lydløst faller jeg oppover og ser åsene komme imot. Trekker inn luft. Folder hendene og står stille mens jorden beveger seg …relativt fort bakover.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvis du ser de valme dagene som daler ifra

kan du gi beskjed ?

Finner ikke deg

Har vi vært utro mot våre verv

i sjølinjen, slipt bort.

Fikk liksom ikke se på  inni deg ordentlig

turde ikke…

Hvis du sier grav meg ned så gjør jeg kanskje det

hvis ikke

flater vi en eng av orkidè

og lar vårbris kysse de frø

som ellers måtte dø..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er en lykke i livet

som ikke kan vendes til lede:

Det at du gleder en annen,

det er den eneste glede.

( Hustavle av Arnulf Øverland )

Livsglede – Gleden ved å leve…

Fire bein i enden av en seng.

En liten med fotbuen ned, en litt større bak, samme vei, så speil av de to   ..som sov i ro.

En arm omkring midjen så myk, myk som dun, en hånd med fem fingre, lager rundinger ..på magen     ..kanskje.

Åpent vindu, høre bølgene vasker i skjørtet til mor, der jeg bor  ..tror ..skvulp fra vannet

sier livet  ..det er her

Klokken ringer ..den plinger, hva nu lille du ? 

Ingenting pingeling, sove litt til  ..det jeg vil.

Dagen er den samme enten sånn eller sånn..

så lenge     ..så lenge               så lenge…………….

Blåse på, blåse i

Betyr så lite, ta farvel med et sted, når sjelens beboer befaler ligg ned.

Ligg rolig du venn, arbeiderens hånd, et øyeblikk…

En ruin av moral kaster gledelig, på tur    ..ut det durende verk, det forbannede ur..

Gjennom luft, gjennom glass, mot et vann   ..og dens strand.

Daler det ned imot bølgenes skvulp, lite gulp

Eg vil aldri stå opp

så lenge det er

en myk og så deilig

Glede   ..uten skjermende klær

inntil

mine fingre  

mellom

to kne, hva blir det

..og vakker

ikke lenger et ord    …men en tilstand

( Tor Ivar forsover seg )

Uketema oppfinner finner du her : http://www.vgb.no/14971/perma/308981

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

..er en tidlig kveld

Solen går ned

vasser i blodrød himmel

Eg holder omkring deg

Kjenner at du er her

rolig

fortrolig

Som en bunnløs grav til mitt hav

..av kjærlighet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bergen. Februar 2008.

Det var høylys dag, litt sol, litt skyer. To voksne kom rett imot ham på den åpne plassen.

De faste skrittene i gresset var lydløse og bestemte. De visste hva de var ute etter.

Avstanden minket hurtig og snart stod de der, smal i blikket, rett foran den hvite hunden og dens eier.

.

-Vi er fra dyrevernet, vi har fått melding om dyremisshandling og er her for å avlive hunden deres. Den klarer nett så vidt å gå, og vi har fått rapport om at du må bærer den opp og ned trapper…?

.

Den hvite hunden så uskyldig opp på de voksne, men ville ikke bort å snuse. Den skjønte de ikke var vennlige, den skjønte eieren sin som vanntro kikket på den ene som snakket, så den andre, og tilslutt på Bia, hunden han hadde hatt siden den var en liten valp.

.

 -Vi har med oss sprøyte og vil gjøre slutt på lidelsene til hunden…

.

 17 år var gått siden første gang hun løp opp i fanget og slikket han i ansiktet mens halen gynget frem og tilbake som en gledens dirigent stav. Det var da han var nyutdannet doktor og tok post i et utkantstrøk av vestlandet, at han hadde fått henne. En nydelig golden retriever.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Søvn…   ..eg ønsker meg søvn uten noe mer..

Varme..   ..eg ønsker meg varme  ..uten noe mer..

Forståelse..  ..eg ønsker du ser dråpene som lander mot vannflaten og kurver små blink tette og dype i fall fra evigheten..  ..eg ønsker du forstår hvor umulig det er at to lander inni hverandre..

Eg ønsker vingekutte var et ord som ble borte..

Tid..  ..årstid..  ..eg ønsker meg en ny..

Deg..   ..eg ønsker meg en overdose av kjærlighet..

Sølv..   ..eg ønsker min drøm var et speil..

Diamanter..  ..eg ønsker hver tåre blir til pynt omkring øynene dine..

..ja, åsså ønsker eg meg en tankbil..     

…full av 96….  ;o)

Trur eg….

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tiden er inne.  

Sier velkommen, legg armene ned, ved peiskanten skal vi se hverandre i øynene og ild skinne fra kapp inn mot vinterkveldens pust.

Ta det du vil, og la restene bli åtsel for nattens orgier.

Forråtnelse ser slemt ut, men ikkje i skogen av uendelighet. Delaktig griper het omkring.

Eg nærmer meg den kalde hvileplass og lurer på om du er klar i dag.  Vil du være medgjørlig og nytte beundrende språk, vi begge forstår..?  Ikkje kødde deg og være umulig..!?

Første gang vi møttes skinte det av begjær og søt aura innenfor dørene. Eg forelsket meg i navnet ditt. Hørte du var god og villig, og eg trodde det.

Uten ord holdt eg hendene omkring der du vet, lekte forsiktig med fingrene enda du sa du lo av røffe tak… Du var jomfru og eg skulle få høre ditt nynn imot øret uten anger..   Du ville bli min, og eg trodde deg den gangen. Eg gjorde det. En drøm oppfyltes i munnspillets forsiktige sang   ..åååå  som eg elsker deg…

Så ble du min.

Der fant eg deg og spør igjen som venn, blir du med ?

I dag ble du med.

Vi gikk tur. Eg holdt deg i hånden og du holdt meg igjen. Lykkelig uvitenhet er hjertets venn. Du ville ha kyss, kanskje en klem, eg ville kun ha varmen.. Spill snill.

De samme kjærtegn for løst omkring og svimmel kjente eg din stemme øret mot. Ja, du ruser meg og drar av gårde urolige kvern som gir ekko i fra dype skoger. Uten å lese skjønner eg det, sammensetningen er farlig. Du som drar, eg som holder, og de som ruver sterkeste omkring. Vi er minst, og aller mest, du av det.

Med begge hender danser vi tømmerdansen og suset i fra toppen varsler hvilken vei. Skal vi dit ?  ..eller dit ? Du og eg, kjæreste, legger plan b foran plan a, vet du det. Du vil ha den inn og eg gjør det. Stikker forsiktig, ikke helt, men nesten til bunns, nesten til rotens kant. Bryter inn. Bryter opp.

Snittet åpner seg sakte og sammen ser vi kjødets indre. Det er nydelig. Dirrende. År som har gått dukker frem og i et ensomt skritt til siden faller varmen imot. Legges ned og vi følger dens kropp i kåte drag. Du stønner ikkje lenger, du brøler av velvære og eg følger tett. Svetten siler naken inn i øyet og synet er forløst fra forstanden.

Eg skrever sammen med deg og fra minnet henter vi veien mot toppen. Eg over, du under, du over, ingen under. Vi gjør det om igjen, om igjen og om igjen..  Vi går sammen, steg for steg. Bak damper naturen i vår elskovs fest og eg vet hva du tenker. Vi må returnere mot start og dele opp i bærbare biter. Lage uker av årenes lår, smake på hver dråpe. Om du sløves må eg skjerpe ditt minnesug, onanere de frem. Du venter vennlig og lunken. Litt her, litt der, litt varsom tenner mange. Og vi går igjen.

Min sæd fyller deg til randen og du renner over av energi. Du er kåt og eg er galen. Vi trenger varme og henter i år fra de tunge. Du, min farlige venn.

Sangen uten n.. ..type motor 

Eg er din tor ivar

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Erkjennelsen er ivrig i de rennende spor langs kinnet…

- fikk vi aldri nok ? 

Ikke engang den gangen vi lå inntil, og så igjennom mørket, at alt var der? Fikk kjenne omkring i skyggens daler, og varmet fingrene mellom nennsom hud og spredte ben.

Den gang hår strøk imot svermende piruett med tungen.

- gikk vi..  .. aldri nok ? 

Det veistykket minnes du vel..   ;o) 

Vitenskapen som la seg langflat til grunne, i studiens hjem. En mangelfull tidløs seng…

Hun og han som tjente en brønn med sin gudedrikk, den forløste nektarin. De hete dråper som nå for lengst er tørket vekk   ..men allikevel vuggende ikke.

 Allikevel ikke forlatt fra den hånd, som knuger et minne, det sterkeste bånd. 

Skal vi gi oss en tid..? 

Denne sjefende stund. Skal vi ta den tilbake fra løyndommens lund.                                                                  Rive i håp og ryste den ned.                                                 Forkaste, gi dalende, minnet litt fred..

 Eg vil ha deg Nå, min elskede vinge, min drøm !!                   Si de tre ord som gir fremtid til elskendes søm. 

Skal vi jage av gårde, det skillet som er..                               

-Å elske så vondt ..   ..når Du ikke er her…..  

Din Tor Ivar… 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vinden puster deg i håret i dag,  vil så gjerne bli din venn..

-Tar du luen på ?   Ja, gjør det for den sier det på så mangen musefistiske måter…

Den sier, tittit i gardinene når vinduet står på gløtt og slipper inn. Vil bare kjenne om det er noe der  ..noen snille inni seg, å kile på kinnet med sin nysjerrige hilsen…

-Eg kommer ut, sier du da..

-Eg kommer og vi leker tikken !  ..ser om den kan fange deg.. 

-Vennen, kle deg på, sier vinden når du åpner døren imot ut. Kansje hvisker den forsiktig av fortid, smygende gjennom glasset at det er kaldt ?  Kan du se det..  De små hvite byer av stjerner som biter seg fast i gresset..  Biter seg alle veier og glittrer som dyrebare diamanter når solen treffer gjennom..?   kan du se at de blinker til deg?

Det er den stille vinden som skaper engler av vann.. Litt rart, javel lille venn, men det er helt sant.

-Har du kledd deg på med gode sko og varme klær nå..?  Vinden spør, det er ikke jeg…  Den ser når du svarer. Den kysser deg på munnen og sier -Velkommen ut !  

 ..og hvis du er heldig så får du en suss på øyet med det samme, og det drypper en hilsen tilbake fra deg. Den ser at du er der. Tørker opp på kinnet, og mener ..ikke gråt, det var ikke meningen å røre ved deg…

-TIKKEN !!!  

kan du si, løp så fort og lett på tå ifra. Dans omkring blandt trærene så vil du  se.. !!  

 -de er jo naken !!!   Vinden lyst har kledd de av !?

-Nå er det deg, du lille skjønne, som må løpe fra dens favn. ..Ellers fanger den din øye..  Og gjør tanker..  ..om til vann…

Den vil si

-nå står du stille !! ..og balanse blir en kunst.

Den vil si deg hva den ville, og det var …snuse på en venn !

-Tikken !!!!!!!

en pusen liten pust ifra tor ivar…  ;o)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva gikk galt..?

Var borte en stund  ..og kom tilbake til kun seg sjøl

Måtte spise litt  .. sulten, av knut Hamsund.. kanskje

Alt ligger nede  som rødbrune blader under kastanjetreet.. Marken får de til å falle. -Kom tilbake venn, det blir vinter !  ..og jorden drar de imot, mens vinden løfter ..alt løst..

Vilkårlig ligger kompost fra naturen strødd utover gatene, de utallige løv, som flytter seg ..og beveges..  -Hva nå ?

Det er søndag, stillhetens dag,  montro hva som skjer.  ..kommer det flere sånne ? -Vi lå våken i natt, du var der, eg var her…

Eg og du, skal vi snu, skal vi lage en foss..  ..bli til oss, iblandt alle de andre ?   Skal vi bake et brød, og la vinteren dø, og ha kun våres alter å klandre…  Blir du med til et sted, der den dypeste grunn..  ..er din munn..  ..dine lepper som smiler og ler ?

Var du her og jeg der, er det kanskje det samme, vi lengtes hverandre imøte… ;o)

2 liter melk

1 brød

godt smør

multesyltetøy

oss

1 stk virkelighet

GOD DÆMMIT.. LEE ROY !!!   ..-eg og er sulten..!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var så godt…  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvor ble du av min dansende amulett ?

Vi var tett inntil og eg hørte alle ordene dine. Du sa ”-eg elsker deg…!”  ..hele kvelden.

Det var mange som så på, fulgte midjen sidelengs i takt med musikken.

Min magedanserinne.

De røvet deg og du ble en gave til dem alle, men aller mest min..  i går  ..var du min

Fullbyrdet vi dansen..?  Snurret vi rundt i evighet og løp om kapp med hester på enger. La vi oss Vatikanets himmel senger..  vi gjorde ikke det, eg hadde husket om vi var der.

Parfymen, den minnes ..og øynene   ..hendene som strøk så deilig under bordet..  ..det var du

Kanskje vi skal dra tilbake.. ? 

Det er ikke for seint…  men kanskje litt tidlig..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du…!!!

Eg kom på at det er høst..   ..at det er mørkt uti skogen og at det vi ser må lyses opp   ..vi må opplyses..  ..du må lyses opp.. ..og eg…!

-ka då ?    ..ka vi ikkje vet..?

Barlind..  ..vet du at barlind er et gammelt symbol på udødlighet..? ..at den er evig grønn og at den eldste barlinda kanskje er to tusen år gammel.. ..at nord europas største barlind vokser på Varaldsøy i hardanger..  ..og er over fem meter i omkrets..  et evig voksende grønt og frodig tre…

-vet du hvor gammelt det egentlig er.. 2000 år..?

Eg vet det ikkje..   ..men eg vet at jorden må snurre ganske mangen ganger rundt for å gi..  ..så mye tid..   Og at du og eg aldri får  ..den..

Vi får bare pitte pitte litt..  en bit av tuppen på en grein, kanskje..  ..eller kanskje ikke..   ..en bit av så lite at barlinda enser det knapt.. ..den spiser frokost mens vi lever et helt liv..  Vi skulle vært barlind, du og eg..

Et sammenvokst tre i tusen år !

åsså er vi det ikke..  ..faen steike !!!    ..men eg ser deg.. Hører du nynner i skogen og synger vers fra dine ..mmmh.. modne år..? ..ingen alder, men kanskje er det mye..?  ..eller kanskje er det bare det det er.. ..noen snurr ..på kloden  ?  ..eg skylder førti to  ..ikkje åtti, men to og førti..   ..og de gikk fort for  ..barlinda..

Men, eg ville ikkje si det.. ..eg ville si at det treet  ..den bare linda..den er hul inni seg..  ..eg vet, for eg har vært der..  ..inni den..   ..og det er litt av poenget her..   den har en hul stamme som et..  ..et ensomt paradis..?

Du er ikke det..  Du er vakker og deilig inni deg…  ..og eg vet det !

Ditt paradis av drømmer og virkelighet  ..de renner i munnen min, og eg svelger bønnene som  ..en pave i vatikanet..  ..eg er din…  ..får eg være det..?   ..litt din..?    ..sjøl om du er en annen sin..   ..får eg allikevel være  ..pittelitt din…?

…siden du er  ..så deilig inni deg..?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

bare kom du, elskede…

Eg vil ha deg inntil meg i nattten  ..som løper oss imot.

Kle av dine trosser og spenn opp ditt seil. -Ut på havet, nå min kjære, er stedet vi skal dra.. ..så fine bølger..  ..så sval en vind…

Kjenner du det på kinnet ditt ? ..kjenner du min hånd som stryker borti dråpene av lengsel..  ..det er lengsel, er det ikke ?  ..eller blir du mett av de ..dagene..?   De dager med  hundre ufølsome ord som tar bort stillheten..  ..de dager som brekker deg i to.. ..kanskje tre.. ..-blir du med..?

Samme båt, er du våt ..blir du ..kald ?  ..det er en.. stille tur..  ..å seile er alltid stille.. 

-Eg ser en øy langt der fremme.. ..skal vi dra dit ?

Det er ikke rett frem alltid ..er den korteste veien, min venn.. ..vi må nok krysse.. Kanskje kysse..  ..vi må få den litt i siden skjønner du.. ..kraften som drar oss frem..  ..vinden.. som ingen  ..ser..  ..men den er..  ..kommer der..

-Hold i styret du !  ..eg vil se håret ditt flagre.. ..og ta et bilde  ..Du er så vakker

Bølgene.. bølgene ..på munnen din..  ..får eg smake ? ..det er lov å smake ..når vi er på en stille seiltur, ikke sant..?   mmmmh… du er så god

Stranden, kjære..  ..ser du stranden av knuste ..drømmer..?  ..skal vi ankre opp og falle uti..  Skal vi svømme iland og gi den liv..  Kle oss naken og ha oss.. ..til  ..bli litt vill..  -hvis vi får det til..?

Det er solen sin skapelse det hvite på bølgene dine.. brystene.. stripene omkring..  ..kanten, type tre..  Du må slippe strålene til når det skinner  ..bli brun ..  ..bli lun.. 

Eg lukker øynene og tar deg med..  ..til et sted  ..vi får fred   -kommer du, elskede ?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende