Tiden er inne.
Sier velkommen, legg armene ned, ved peiskanten skal vi se hverandre i øynene og ild skinne fra kapp inn mot vinterkveldens pust.
Ta det du vil, og la restene bli åtsel for nattens orgier.
Forråtnelse ser slemt ut, men ikkje i skogen av uendelighet. Delaktig griper het omkring.
Eg nærmer meg den kalde hvileplass og lurer på om du er klar i dag. Vil du være medgjørlig og nytte beundrende språk, vi begge forstår..? Ikkje kødde deg og være umulig..!?
Første gang vi møttes skinte det av begjær og søt aura innenfor dørene. Eg forelsket meg i navnet ditt. Hørte du var god og villig, og eg trodde det.
Uten ord holdt eg hendene omkring der du vet, lekte forsiktig med fingrene enda du sa du lo av røffe tak… Du var jomfru og eg skulle få høre ditt nynn imot øret uten anger.. Du ville bli min, og eg trodde deg den gangen. Eg gjorde det. En drøm oppfyltes i munnspillets forsiktige sang ..åååå som eg elsker deg…
Så ble du min.
Der fant eg deg og spør igjen som venn, blir du med ?
I dag ble du med.
Vi gikk tur. Eg holdt deg i hånden og du holdt meg igjen. Lykkelig uvitenhet er hjertets venn. Du ville ha kyss, kanskje en klem, eg ville kun ha varmen.. Spill snill.
De samme kjærtegn for løst omkring og svimmel kjente eg din stemme øret mot. Ja, du ruser meg og drar av gårde urolige kvern som gir ekko i fra dype skoger. Uten å lese skjønner eg det, sammensetningen er farlig. Du som drar, eg som holder, og de som ruver sterkeste omkring. Vi er minst, og aller mest, du av det.
Med begge hender danser vi tømmerdansen og suset i fra toppen varsler hvilken vei. Skal vi dit ? ..eller dit ? Du og eg, kjæreste, legger plan b foran plan a, vet du det. Du vil ha den inn og eg gjør det. Stikker forsiktig, ikke helt, men nesten til bunns, nesten til rotens kant. Bryter inn. Bryter opp.
Snittet åpner seg sakte og sammen ser vi kjødets indre. Det er nydelig. Dirrende. År som har gått dukker frem og i et ensomt skritt til siden faller varmen imot. Legges ned og vi følger dens kropp i kåte drag. Du stønner ikkje lenger, du brøler av velvære og eg følger tett. Svetten siler naken inn i øyet og synet er forløst fra forstanden.
Eg skrever sammen med deg og fra minnet henter vi veien mot toppen. Eg over, du under, du over, ingen under. Vi gjør det om igjen, om igjen og om igjen.. Vi går sammen, steg for steg. Bak damper naturen i vår elskovs fest og eg vet hva du tenker. Vi må returnere mot start og dele opp i bærbare biter. Lage uker av årenes lår, smake på hver dråpe. Om du sløves må eg skjerpe ditt minnesug, onanere de frem. Du venter vennlig og lunken. Litt her, litt der, litt varsom tenner mange. Og vi går igjen.
Min sæd fyller deg til randen og du renner over av energi. Du er kåt og eg er galen. Vi trenger varme og henter i år fra de tunge. Du, min farlige venn.
Sangen uten n.. ..type motor
Eg er din tor ivar
Tips oss hvis dette innlegget er upassende